Uka som har gått - så langt - har vært noe hektisk. Jobba 10t mandag, 10t tirsdag, og etterpå satt jeg og leste på noen byggesaker og søknader. Natt til tirsdag spilte forresten naboen en sang på repeat(!) hele natta. Rundt kvart på 7 omtrent da jeg sto opp slo vedkommende av. Onsdag holdt jeg bare til 4 på jobb, og gjett hva som skjedde når jeg kom hjem? Jo, jeg sovna. Våkna i halv 10-tida av at noen ringte meg. Jeg var selvfølgelig i sjokk, og la meg til å sove etter samtalen var over (rundt halv 11 kanskje), og sov til halv/7. Så på torsdag var jeg på jobb til 3 eller 4, husker ikke, det som skjedde da jeg kom hjem var at jeg ikke gidda gå ut av senga en gang. Så jeg lå i senga og tasta på mobilen/nett den kvelden. Eller rett ut. Da begynte jeg å lure på om jeg var litt syk. Eller litt småsyk i allefall.
Vel, så var formen stigende på fredag, og jeg hadde et mål og et ønske om å faktisk finne på noe denne helga, nyte det, og da hadde jeg faktisk en liten kaffeavtale med person A. Litt før kansellerer person A. Jeg tekster da person B og spør hva B skal gjøre i helga, og spør person C om en kafetur på lørdag. Fredag videre, hva gjorde jeg? Slappa av. Og gikk på quiz. Nesten. Jeg gikk ihvertfall dit i tankene mine.
Så var det da lørdag, jeg surra rundt i byen litt før kafeturen og kafetur med C var mission accomplished. Etterpå var det så sinnsykt mye jeg skulle gjøre, og jeg brukte da litt tid på å tekste tilbake til person B. Så da har vi en halvveis avtale i morgen, i stedet for i kveld. Og så en avtale med person A i morgen.
Jeg har hørt at man kan bare forholde seg til 150 mennesker om gangen. Alle utover det klarer man ikke ha en relasjon til. Og man kan bare ha nære relasjoner til 20 personer om gangen. Hjernen vår er faktisk utstyrt sånn.
Kanskje det er problemet. Jeg trenger å sortere hvem som er hvem, og hvor jeg vil med det. Og kanskje være litt klarere på avtaler selv, svare med en gang og være veldig tydelig på hva man avtaler. Også var det det med å ville, ønske, skape og fikse alle mulige ting som man forventer at man skal gjøre i løpet av et liv.
Også var det bloggen da. Prosjektet mitt. Har skifta blogg til et nytt sted, og har faktisk skrevet et helt innlegg der. Ble veldig fornøyd med navnet, layouten og adressen. Så har jeg imidlertid ikke hatt tid til å blogge på noen uker. Og gjett hva? Jeg har selvfølgelig glemt passord, og hvilken mail jeg registrerte det med. Jeg får ihvertfall ikke noe mail med passord når jeg spør etter det. Det skal jo sendes til en "ekstramail", men der kommer det ikke noe. Så, det var den bloggen.
Jeg syns også de jeg følger blogger fortere enn jeg rekker å taste "t" for tekst. Imponerende, men hvordan får de til det? Hvor finner de tida til det, sånn egentlig? Og ikke minst - hjernekapasiteten? Har de lette jobber? Eller er de sykt smarte, og med masse energi? Eller har jeg lite energi og sånn passe med hjernekapasitet?
Eller må man bare sette seg mål?
Mine mål:
1. Finne ut hva jeg vil.
2. Gjøre det.
God natt. Snart!
