tirsdag 31. juli 2012

Bli hvis du kan. Reis hvis du må. / Alle vil hjem. Ingen vil tilbake.

Jeg har hørt mye bra om disse bøkene - og valgte derfor å lese de. Boka passer perfekt for de som har åpne sår som må heles etter Afghanistan-krigen. Og det er det kanskje mange som har, da krigen har preget det siste tiåret her i landet... Boka traff meg på en måte, der den låste opp nøkkelen til en skuff jeg hadde låst og kasta nøkkelen til. Boka passer også godt til de som sliter med sorg på noe måte.Bok nummer to handler om hvordan man går videre etter å takle en stor sorg - og jeg syns det er bra at det ikke sminkes på noe måte.

Et annet tema som tas opp er forventninger og foreldre/ung voksen-rollen. Ikke velg hvordan andre skal leve livet sitt, da blir det bare krøll, er et budskap jeg ser i boka.

I tillegg liker jeg skiftet at synsvinkel. Artig å se hvordan de ulike personene tolker hverandre, misforstår, og tror de er de eneste som sliter med noe...

 Jeg kan ikke anbefale disse bøkene nok, de er ekstremt bra, handler om en hel haug med folk som sliter på hver sin måte.

Jeg begynte på boka kl 9 en kveld, leste til rundt halv 1, leste 1 time morgenen etterpå, og vips så var jeg ferdig med begge bøkene i serien. Jeg hadde det ikke travelt, men ble presset fremover av en sult til å finne ut hva som kom til å skje videre... Det sier MYE, da jeg verken er en entusiastisk leser eller spesielt glad i skjønnlitteratur.... 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar