Verden har alltid vært todelt for meg. Det har vært den logiske, materielle, fysiske lever i. Og så har det vært den andre. I den andre står følelsene i sentrum. Det er den ikke-materielle verden. Det er der drømmer lever. Der tiden ikke nødvendigvis er rettlinjet, men litt syklisk. Der det er viktigere hva du føler når folk sier noe, enn hva de faktisk sier. Der du ser for deg folks tidligere liv når du prater med dem. Der du føler hva folk består av, sånn egentlig - ikke hva de ønsker å gi seg ut for å være.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar